Beredskap begynner hjemme

- men tryggheten bygger vi sammen

Innlegg av Tone Merete Hauk-Hansen, kommunestyremedlem

Krigen i Ukraina har knust illusjonen om en evig fred i Europa. Det skremmende trusselbildet viser at moderne krigføring ikke bare skjer ved frontlinjen. Langtrekkende presisjonsvåpen rammer sivil infrastruktur og vanlige nabolag. Som lokalpolitikere kan vi ikke lenger skyve beredskap foran oss som et teoretisk kontrollskjema. Vi må handle.

Nettopp derfor er det høringsnotatet fra Arbeiderparti-regjeringen om tilfluktssteder så viktig. Det markerer et nødvendig og etterlengtet paradigmeskifte. Regjeringen forkaster de utdaterte kravene fra den kalde krigen om å bygge kostbare, gammeldagse betongbunkere i alle nye bygg. I stedet tenkes det nytt, praktisk og mer målrettet: eksisterende, robuste underjordiske rom skal kartlegges og oppgraderes til fungerende dekningsrom. Erfaringene fra ukrainske byer viser at nettopp disse hverdagslige rommene gir uvurderlig beskyttelse mot splinter og trykkbølger.

Dette treffer oss direkte. Sivilforsvaret foreslår nå å plassere Frogn kommune på listen over strategiske «pliktområder». På grunn av vår geografiske plassering og nærhet til kritiske knutepunkter, får vi et skjerpet lokalansvar. Vi har allerede gjort viktige grep ved å ruste opp det offentlige tilfluktsrommet i Frognhallen. Men med de nye reglene må vi i kommunestyret tenke større. Vi må i gang med å kartlegge og klargjøre eksisterende underjordiske arealer i hele kommunen. Store parkeringskjellere, samt egnede kjelleranlegg er opplagte steder å vurdere, som for eks. under Thon Senter Drøbak eller ved Portalen, samt egnede kjelleranlegg under skolene våre, er opplagte steder å vurdere.

Samtidig må vi være ærlige om ansvarsforholdene. Totalberedskap er et spleiselag mellom staten, kommunen og den enkelte innbygger. Staten setter rammene, og vi i kommunen har det lovpålagte ansvaret for lokal kriseledelse, helsehjelp og reint vann.

Men kjernen i beredskapen starter faktisk i vårt eget hjem. Når myndighetene ber oss ha egenberedskap til å klare oss selv i syv dager, er det ikke for å fraskrive seg ansvar. Det er en direkte nødvendighet. Jo flere innbyggere i Frogn som har tørrmat, kokeutstyr og nok drikkevann stående i boden, jo mer frigjør vi av kommunens ressurser til å hjelpe de mest sårbare blant oss når krisen treffer.

Trygghet er ikke noe vi kan overlate til «noen andre». Det krever politisk vilje i kommunestyresalen, og det krever en felles dugnad i de tusen hjem i Frogn.