Husker vi hvorfor det ble bestemt å gjøre noe med kommunens skolestruktur?
Innlegg 8.6.26
av Vibeke Lundh Karlsen, gruppeleder Frogn Arbeiderparti, Line Stokholm, gruppeleder Frogn Venstre, Hans Kristian Raanaas, gruppeleder Frogn Senterparti og Christian Bakken, gruppeleder Frogn Høyre
Skoleledere og lærere rapporterte om en mer og mer presset ressurssituasjon som følge av at elevtallet hadde sunket jevnt og trutt i mange år. En prosess for endring presset seg frem.
Ingen fagpersoner ønsket å opprettholde den eksisterende skolestrukturen. Vi brukte for mye penger på halvtomme skolelokaler med stort behov for vedlikehold. Dersom vi ønsker at barna våre skal ha et godt undervisningstilbud så måtte vi gjøre en endring.
Bakteppet
Kommunens situasjon, økonomisk og demografisk - vi kjenner alle historien:
Vi har svært høy gjeld, en aldrende befolkning med en stor økning i behov for pleie og omsorgstjenester og barnetall som over mange år har sunket. Tilskuddene kommunen får fra staten til skoledrift er beregnet ut fra antall skolebarn og tilskuddene til pleie og omsorg er beregnet ut fra antall eldre. Kommunens drift må tilpasse seg de tilskuddene kommunen får fra staten.
Nødvendige endringer oppnås ikke gjennom å øke pengebruken i skolen – da vil ikke kommunen greie å gi de lovpålagte tjenestene til eldreomsorg. Kommunen har bare de pengene den har.
Bred prosess
Det ble gjennomført en bred prosess med flere høringer. Kunnskapsgrunnlaget og høringsinnspill ledet til at to alternativer i siste runde ble lagt frem som faglig forsvarlige, alternativ B og C.
Alternativ A, som før siste høringsrunde var ansett som det beste alternativet, ble frarådet av fagadministrasjonen da det ville gitt kun en parallell på barnetrinnet på både Drøbak skole og Dyrløkkeåsen skole. En løsning med kun en parallell gir en altfor dårlig ressurssituasjon på lærersiden.
Et bredt politisk flertall valgte Alternativ C, som vi vurderte som den løsningen som totalt sett var best og mest langsiktig.
Men fødselstallene er stigende?
Elevtallene på barnetrinnet og ungdomstrinnet på nåværende tidspunkt er slik det er beregnet at de vil være. Kommunedirektøren har redegjort godt for dette i et innlegg på sosiale medier.
Fødselstallene varierer, og det er riktig at antall fødte i kommunen i 2025 (124) ble litt høyere enn prognosen per juni 2025 (120). Hittil i år er det født flere barn enn prognosene, men ut fra det vi vet om antallet gravide som skal føde i månedene frem til oktober, vil ikke totalantallet for 2026 være mye over beregningene.
Om stigningene fra 2025 og 2026 er en vedvarende stigning eller et blaff, vet vi ikke. Likevel: Med den nye skolestrukturen er det 164 elevplasser til sammen på hvert trinn på Sogsti, Heer og Drøbak barneskoler. Med Dal og Montessori så har vi totalt cirka 190 elevplasser på hvert klassetrinn i kommunen. Dette er mer enn nok til at det er plass til tilflytting av barn i løpet av barneskoleløpet.
Se an skolekretsgrensene
Vi ser at Sogsti og Drøbak skoler nå er ganske fulle på enkelte trinn mens det er god plass på Heer. Dette kommer av at vi endret skolegrensene etter høringsinnspillene, og at kommunen har innvilget mange søknader om skolebytte fra Dyrløkkeåsen til Sogsti. På sikt kan det bli nødvendig å justere skolegrensene. Slike endringer i skolekretsene er helt vanlig når behovene endrer seg, og erfaringen er at dette som regel gjennomføres uten konflikter eller særlig støy.
Skulle det vise seg at vi lykkes betydelig bedre enn forventet med å tiltrekke barnefamilier til kommunen, og at det derfor om noen år blir behov for en ekstra parallell på barnetrinnet, kan dette løses ved å utvide eksisterende skolebygg med flere klasserom. Dette vil i så fall være en positiv utvikling. Det er altså overhodet ikke aktuelt å bygge en ny skole.
Stor mangel på arbeidskraft
Vi vet at mangelen på arbeidskraft vil være en betydelig utfordring i årene som kommer. Det innebærer at vi må organisere oss slik at vi utnytter de menneskelige ressursene vi har best mulig, og i større grad konsentrerer og samler kompetansen. Dette er en viktig del av bakteppet for endringen i skolestrukturen. Vi kjenner utviklingstrekkene og må være forberedt på det som kommer.
Hva slags Frognskole vil vi få nå?
Ved å legge ned én barneskole og slå sammen de to ungdomsskolene blir det mer ressurser tilgjengelig til hver klasse og hvert trinn på de skolene vi beholder. Et konkret eksempel er at Sogsti skole, som følge av endret skolestruktur, nå kan ansette faglærer i musikk og kunst og håndverk – noe skolen ikke har hatt økonomisk handlingsrom til på mange år. Fra høsten vil hvert trinn på Sogsti også ha tre lærere, mot tidligere to. Dette gir større faglig bredde, økt fleksibilitet og mindre sårbarhet ved sykdom og annet fravær. Samlet sett gir dette et bedre undervisningstilbud enn i dag.
Når vi kan tilføre mer midler til skolene fordi kommunens økonomi blir bedre, vil disse gå direkte til å styrke barnas skoletilbud, og ikke til å drifte halvtomme lokaler. En ulempe ved å ha kun en ungdomsskole er at det ikke er mulig å bytte skole internt i kommunen for elever som ønsker det.
Vi mener likevel at én felles ungdomsskole er en bedre løsning enn to. Det gir større samlede ressurser rundt både lærere og elever, bedre muligheter for forebyggende arbeid og større fleksibilitet til å dele elever i mindre grupper og tilpasse undervisningen når ressursgrunnlaget er sterkere.
Den endrede skolestrukturen vil gi barna våre en bedre skole. Det ble i april gjennomført gode foreldremøter som virker å være preget av optimistiske og positive foreldre og lærere. Takk til administrasjonen, lærere, foreldre og alle som bidrar til å forme ny struktur fra høsten. Hvis vi står samlet og trekker i samme retning, har vi gode forutsetninger for å lykkes.