Trenger vi en mobilfri skole?

I sitt innlegg i kommunestyret den 3. april 2017 understreket Vibeke Karlsen at vi alle ønsker et best mulig læringsmiljø for de unge, og vi ønsker alle å realisere visjonen om null mobbing. Ingen av oss ønsker nok heller fri flyt av mobiltelefon i alle sammenhenger i skoletiden. Når vi likevel er mot innstillingen et eventuelt prøveprosjekt da vi mener at dette bør initieres fra den enkelte skole. Motstanden mot mobilfri skole har vært omfattende, både fra elever, foreldre, ledelse og fagpersoner ellers i kommunen. Også andre instanser som barnevakten og utdanningsdirektoratet fraråder politiske og generelle forbud. Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har også uttalt at han har mer tro på at skolene finner frem til slike løsninger selv. Man kan argumentere for at dette bare er et prøveprosjekt og dermed noe annet enn et generelt forbud. Men etter vår mening kan man bruke mange av de samme argumentene som gjelder mot et forbud mot å iverksette dette som et prøveprosjekt. I tillegg mener vi at et prøveprosjekt har mye større sannsynlighet for å bli vellykket dersom det er ønsket av de som skal delta. Slik saken nå står, virker det ikke som om dette ikke er tilfelle. Høyre viser til at andre kommuner har hatt gode resultater med slike prosjekter og mer generelle forbud. Vi ser at erfaringene er noe mer blandet. Noen har erfart at forbudet ikke fungerer. Noen av de som HAR hatt gode resultater med mobilfri skole fremhever nettopp frivillighet og medvirkning av foreldre, lærere og elever som suksessfaktorer. Det er mange argumenter mot et generelt forbud. Vi har lansert et Ipad-prosjekt der undervisningen i økt grad digitaliseres. Dette har vært ønsket i det politiske miljøet. På ipaden har elevene i stor grad tilgang til de samme appene som på mobiltelefonen, og har rikelig mulighet både til å la seg distrahere fra undervisningen og kommunisere med hverandre selv om enkeltapper kan bli sperret. Her er det altså uansett utfordringer som uansett må løses på den enkelte skole og i det enkelte klasserom. Mobiltelefonen kan ha en selvstendig verdi i undervisningen i noen sammenhenger, for eksempel ved lytting til musikk som tiltak mot støy. Høyre argumenterer for at man ikke kan eller bør bruke mobiltelefonen som et verktøy i undervisningen pga gratisprinsippet i norsk skole. Vi mener ikke at mobiltelefon skal være nødvendig og obligatorisk utstyr for alle elevene. Vi har tillit til at lærerne ikke iverksetter undervisningstiltak som virker stigmatiserende og at de finner gode og tilpassede løsninger på dette ved behov. Når det gjelder mobbing, vet vi at veldig mye av den digitale mobbingen foregår på fritiden, faktisk antakelig det aller meste. Målet må være å få bukt med all mobbing, ikke bare den som skjer i skoletiden. Vi mener derfor at opplæring av elever i riktig bruk av digitale verktøy og nettvett samt god og tydelig klasseledelse er veien å gå. Skolene har iverksatt ulike tiltak rundt dette allerede, og elevundersøkelsen i år viste bedrede resultater både i forhold til læringsmiljø og mobbing. Det er viktig for oss at skolene får fortsette å arbeide med disse spørsmålene slik de faglig vurderer det best. Og skolene HAR allerede i dag gode muligheter til å regulere bruk av mobiltelefon innenfor gjeldende ordensreglement. Det er også utfordringer knyttet til håndheving og iverksetting av et slikt prosjekt eller forbud. Rådmannen har signalisert at dette vil være ressurskrevende. Vi mener at disse ressursene heller bør brukes på nettopp å undervise elever i riktig bruk av digitale verktøy samt samarbeid med hjemmene om det samme.